Brussel-hjertet mitt har jeg i Ixelles // Elsene

Jeg er tilbake i Brussel og i gang med 2018 Brussel i januar er ikke akkurat Oslo i januar. Her varierer gradestokken mellom 5-12 grader, grått vær nesten hver dag og solen tror jeg knapt jeg har sett i 2018. Skal ærlig innrømme at jeg savner å gå skitur når alle hjemme legger ut eventyraktige foto fra skiturer i Krokskogen eller i Nordmarka. Herlig vinterføre og strålende sol. I Brussel kjennes det som vår. Og lyset er mye klarere uten all snøen, jeg merker at jeg ikke savner mørketiden.

Vårtemperatur i midten av januar passer meg utmerket - og det gir meg en fantastisk følelse å vandre rundt «hjemme» i de vakre gatene i Ixelles. Ja, jeg sier «hjemme» fordi dette er en bydelskommune i Brussel jeg har blitt svært glad i. Om jeg kommer til å flytte tilbake til Brussel i fremtiden vil tiden vise, men hvis det skjer vet jeg at jeg har lyst til å bo i Ixelles igjen. Her føler jeg meg hjemme. En internasjonal boble, passe langt unna sentrum og i gåavstand til Schuman. Her er det rolig, men også mye liv. La meg forklare hvorfor.

Da jeg skulle flytte til Brussel, en by jeg aldri hadde vært i annet enn på flyplassen, fikk jeg varme anbefalinger om å se meg om etter et sted å bo i Ixelles. Etterbeek og Schaarbeek skulle visst også være ok, men i Ixelles ville jeg få utelivet, gåavstand til Schuman, den internasjonale atmosfæren, vakre bygg, og være godt unna turistkjernen ved Grand Place. Og jeg angrer ikke i det hele tatt! Jeg er så glad jeg valgte å bosette meg her, selv om folk får sjokk over at jeg orker å bo i et kollektiv med åtte personer. Dem om det - jeg stortrives. I Brussel lever vi alle travle liv, og man bruker ikke like mye av tiden hjemme, som det jeg har gjort som student i Oslo.

Flagey-plassen, her fra den hete sommerdagen da jeg ankom Brussel i slutten av august. Cafe Belga, stamkafeen som gjøres om til utested med dansegulv i helgene, ligger rett foran til høyre.

Ixelles er stort, nærmere 85 000 innbyggere bor i denne bydelskommunen. Leiligheten min ligger ved Flagey (uttales Flasjé på fransk), som er både et trafikknutepunkt og en diger markedsplass. På Place Flagey ligger også Cinema Flagey, hvor de viser konserter og gamle filmer, oftest i ulike sjangre. Dessverre ofte på fransk (som vil bli vanskelig å skjønne for min del uten engelsk tekst), men de hadde en Roman Polanski-serie der i høst jeg var så deppa over å gå glipp av. Følg derfor med i god tid om du vil se noe herfra, særlig om du vil ha engelskspråklige filmer!

Cafe Belga er perfekt for å sitte og jobbe med en kjedelig jobbsøknad, masteroppgave - eller semesteroppgaven i statsvitenskap, slik jeg gjorde like før jul. Den rette, rolige atmosfæren og ungdommeligheten.

Ixelles minner meg litt om St.Hanshaugen, hvor jeg bodde i 2 1/2 år i Oslo, og en blanding av Grünerløkka og Frogner i bystil. Ja, hvordan forklarer man den? Som på Grünerløkka bor det mennesker fra alle verdens hjørner her, alt fra innvandrere til Belgia fra Marokko, Tyrkia og Kongo, til europeiske innvandrere med jobb i eller rundt EU-systemet. Du hører alle verdens språk på kafeer og utesteder og på bussen. Her er det lørdagsmarked på Flagey, onsdagsmarked på Châtelain, vinbarer på hvert hjørne og restauranter fra hele verden. Enten det er tyrkisk kebabsjappe, italiensk take away, Brussels beste burgere, irsk pub eller vinbarer med de beste franske viner.

Litt shopping finner man også med kjedebutikkene ved Porte de Namur, i Afrika-kvartalet ved Matongé eller de stilige butikkene rundt Châtelain. Undertøysforetninger og interiør, her snakker vi stil!

Le Stoefer på Place Châtelain, et av mine absolutt favorittsteder i Ixelles. Aner ikke hvor mange Aperol Spirits jeg har drukket der....

Place Châtelain - marked hver onsdag. Her får du kjøpt fersk ost, kjøtt, frukt +++ og nyte et deilig glass vin på en av vinbarene i nærheten. Har hørt rykter om at dette er det mest franske du kommer i Brussel.

Utelivet i Brussel er noe for seg selv, og Ixelles er så definitivt stedet å dra ut om man vil henge med de fast- og midlertidig boende i Brussel. Det vil si: stort sett bare turister å finne rundt på Grand Place sine utesteder. Dit går jeg sjeldent. Men så skal det sies at en av de dyreste nattklubbene å finne i Brussel ligger i Ixelles, nemlig Spirito - en gammel nedlagt kirke hvor jeg bl.a. feiret nyttårsaften. Men i Ixelles finner du også så utrolig mange kafeer, som er perfekt for å spise brunsj med venner eller en enkel kaffe mens man leser en god bok. Favorittene mine i Ixelles er Sucré Salé, Cafe del la Presse eller Wybeck. Ønsker du ordentlig belgisk mat, som flamske karbonader stekt i ølsaus eller blåskjell med frites, er stedene Stam eller Les Brassins i Ixelles å anbefale.

Sistnevnte ligger forresten i samme gate og like ved siden av, i Rue Keyenveld, ligger Hollywood-skuespiller Audrey Hepburns fødested. Her bodde hun sine første år av livet, før oppveksten tok henne videre til England og Nederland. Men kjent nok som hun er, måtte selvfølgelig fødestedet få et eget minnesmerke. Lurer på hvordan menneskene som bor i leilighetsbygget nå må irritere seg over at sånne fans som meg tar turen hit bare for et bilde...

Her i Rue Keyenveld 48 i Ixelles ble Audrey Kathleen Ruston eller Edda Kathleen Hepburn-Ruston født 4.mai 1929. Selv om hun vokste opp i England og Nederland, og siden bosatte seg i Sveits, var det i denne gaten sentralt i Brussel at hun så lys første gang.

Og sist: Om du ønsker en skikkelig kulturell opplevelse, besøk Musée d'Ixelles! Her får du en blanding av moderne og klassisk. I romjulen kjørte de en serie av en belgisk filmfotograf som i mange år jobbet for franske magasiner i etterkrigstiden. Bl.a. om da de bygget opp Brussel som EU-hovedstaden på 50-tallet. Men også av kjente kunstnere på den tiden, f.eks en rekke selfier (for å bruke det moderne språk) av Picasso. Dette museet er så lokalt at bildebeskrivelsene stort sett stod på fransk og flamsk, så be om en audio guide hvis du vil ha beskrivelser på engelsk.

Jeg tørker noen tårer når jeg skriver dette her. Mest fordi jeg forlater en bydel jeg er blitt så glad i og alltid vil ha en plass i hjertet mitt. Så mange finner fylt med sorg og glede, fart og spenning, beruselse og usikkerhet. Jeg kommer alltid til å tenke tilbake på Ixelles som den ideelle bykjernen jeg har trivdes best å bo i. Vel er det mange flotte bydeler i Oslo, men i Norge skal man ifølge normen av fornuftige årsaker eie, ikke leie. Mange gode argumenter for det, men heller de økonomiske faktorene foran trivsel? Akkurat nå, etter å ha bodd i Ixelles, heller jeg mot sistnevnte...