Å leke diplomat

En diplomat er en representant utsendt fra Utenriksdepartementet til en stat eller en internasjonal organisasjon for å fremme og følge saker av norske interesser. Ikke akkurat en rolle jeg kan skryte på meg å ha her i Brussel - men i løpet av høsten har jeg vært med på møter der jeg har fått en viss smakebit på hva dette diplomatlivet handler om.

Som jeg har skrevet tidligere, er det liten tvil om at praktikantoppholdet på EU-delegasjonen gir meg varierte arbeidsoppgaver. Kommunikasjonsarbeidet byr på både foto, redigering, grafikk, Twitter, Instagram, Facebook og artikler til regjeringen.no. Dette er veldig gøy og arbeidsoppgaver jeg trives godt med og har lært mye av - men også ting jeg ikke var helt ukjent med fra før. Det som virkelig har vært nytt er å følge hvordan diplomatene til UD jobber.

Deler av det belgiske utenriksdepartementet holder til på ærverdige Egmont Palace i Brussel. Jeg fikk besøke slottet da jeg deltok på lanseringen av en demokratirapport der sent i november.

Diplomatene har ansvar for å følge et fagfelt her i Brussel. Det kan være å følge Brexit, Russland og Asia-forhold, Midtøsten, Afrika, m.m. De følger med på utviklingen i landområdene og EUs politikk her, også går de på møter der de representerer Norge. Det er hele tiden viktig å ha et våkent øye for når og hvorfor en politisk utvikling er viktig for norske interesser.

Mye av denne tiden innebærer å sitte på kontoret og skrive rapporter hjem til politisk- og administrativ ledelse i Victoria Terrasse.

Og alt dette arbeidet er på bakgrunn av den utenrikspolitikken den sittende regjering i landet har vedtatt.

Når jeg er i Brussel og møter trainee-kollegaer fra andre land i offisielle sammenhenger kan jeg ikke si hva som helst. Jeg representerer Norges regjering - og selv om jeg ikke skulle være enig i all politikk som føres - er jeg profesjonell og forklarer hva som er våre syn i diverse saker. Vi må veie våre ord med omhu og tenke gjennom hvordan vi formulerer oss.

Ok, nå hørtes jeg ut som den erfarne toppdiplomaten som har utallig eksempler på situasjoner der jeg har representert Norge og blitt utfordret på politikken vår. Men jeg lar meg stadig fascinere av å se hvordan diplomater opererer på nært hold. Det er en krevende oppgave.

EØS- og EU-minister Marit Berger Røsland blir intervjuet av NRKs Europa-korrespondent, Philip Lote, utenfor Berlaymont-bygget i Europakommisjonen etter møtet i EØS-rådet 15.november. Bak står deler av den norske delegasjonen til UD. Intervjuet måtte etter hvert avbrytes fordi det sto en katalansk gærning (med flagg!) og brølte til oss like ved. Han trodde nok Røsland var en kommissær og ikke en simpel Europaminister fra et utenfor-land.

Det som kanskje har overrasket meg mest å se i praksis, er hvor utrolig godt planlagt og regissert formelle politiske møter er. Det skulle da bare mangle, så vi ikke får ustabile politiske ledere som twitrer i vei om alt mulig rart. Men det er ikke alltid man tenker over at mye av tiden til saksbehandler og konsulenter i departementene går med på å forberede slike møter. Kommunikasjosrådgivere hjelper til med at de politiske talene har et språk som et alminnelig publikum forstår. De lage talepunkter i en pressestrategi på det statsråden kan si - og ikke si - til media. Slik fungerer embetsverket. Det er et stort privilegium å følge så mange spennende arbeidsoppgaver tett.

I løpet av tiden min på EU-delegasjonen har jeg fått delta på tre ulike møter som alle har vært spennende, lærerikt - og hvor det handler om å representere Norge.

1. Møtet i EØS-rådet:

EØS- og EU-minister Marit Berger Røsland i Rådet sammen med sine kollegaer fra Island og Liechtenstein i Rådet.

I midten av november er det tid for det halvårlige møtet i EØS-rådet for EFTA-landene Norge, Liechtenstein og Island, som alle er del av EUs indre marked gjennom EØS-avtalen. De har jevnlige møter når de implementerer nye rettsakter av EUs direktiv inn i norsk lov, men to ganger i året er det også politiske dialogmøter med det sittende formannskapet i Rådet. Møtet skjedde altså i Rådsbygningen, et bygg det er lett å gå seg bort i, så pass på!

Jeg fikk følge den nye EØS- og EU-ministeren Marit Berger Røsland sammen med delegasjonen fra UD da Røsland deltok på sitt første møte (og siste!) som statsråd i EØS-rådet. Ansvaret mitt var å følge ministeren via Instastory. Det ble en god del snaps fra dagen, som ble avsluttet med å skrive en artikkel til Regjeringen.no. En utrolig spennende opplevelse å følge og hvor godt planlagt møtet er fra UDs side.

2. Møte i Europaparlamentet:

SÅ starstruck da vi fikk sitte inni Europaparlamentet og følge formøtet med den Afrikanske Union. Lærerikt og gøy på samme tid!

Gleden var stor da en av EU-delegasjonens ambassadesekretærer spurt om jeg og kollega Mathias ville være med han i Europaparlamentet for å følge et pre-møte mellom EU og den Afrikanske Union. Deretter fikk vi i oppgave å følge tre parallelle møter, og sammen skrive en rapport som går rett hjem til UD sentralt i Oslo. Åpningsmøtet kom det taler fra både Malis president, EUs høykommissær for utenriks, Federica Mogherini (sykt starstruck, om jeg skal nevne et politisk forbilde kommer hun høyt på listen), samt Europaparlamentets president Antonio Tajani.

Mogherini taler! Først på fransk, deretter på engelsk. EU-toppene kan selv velge hvilket språk de vil snakke til forsamlingen og tolkene taler ivrig i vei inni boksene sine (bak). Forsamlingen sitter ofte med headsett og innstiller på hvilket språk de vil høre.

Deretter fikk jeg i oppgave å følge møtet som handlet om migrasjon, ungdom og utvikling i et mindre rom inni parlamentet. Her kom det mange sterke taler fra representanter fra de ulike afrikanske landene, NGO-ere, EU, osv. Særlig gjorde det inntrykk å høre talen, en ung kvinne som leder Pan African Youth Union. Hun holdt et glimrende innlegg om hvor viktig det er å investere i økonomiske programmer og entreprenørskap til unge i afrikanske land. I dag ser mange av dem ingen fremtidsmuligheter i hjemlandet, og bestemmer seg for å migrere til Europa via farlige fluktruter over Middelhavet fra Libya.

3. Delta på lansering av demokratirapport i det belgiske utenriksdepartementet:

Rådgiveren til Belgias utenriksminister Reynerd taler på Egmont Palace i Brussel. Jeg tok ivrig notater som bare det.

Ikke den største begivenheten, men stort fordi jeg her fikk i oppgave å representere Norge og EU-delegasjonen alene. Det ga meg litt følelsen av å være en UD-diplomat som nå skulle reise på egenhånd til Belgias utenriksdepartement i det ærverdige Egmont Palace. Holy shit! Sikkert eneste gang jeg får oppleve noe slikt i livet.

Ifølge en ny rapport fra tankesmien IDEA, har verdens demokratier i 155 land styrket seg siden 1975 - men de siste ti årene ser man økende trusler mot demokratiske styresett når det gjelder å kneble frie medier og domstolen, kutt i støtte til frivillige organisasjoner. Her ble det paneldiskusjon med representanter fra den belgiske regjeringen, Europaparlamentet og Carnegie Europe. Viktig kunnskap - særlig i en urolig tid som dette. Og forslag til løsninger? Kunnskap, kunnskap, kunnskap! Utdanning. Inkludering av ulike samfunnsgrupper. Skille politikk og religion. Og kamp mot de som spres misinformasjon og fake news, et økende problem jeg tror det vil ta tid å få bukt med i en globalisert verden.

4. Delta på ettårsmarkering av minnesmarket for falne jagerflypiloter i Grimbergen:

Den norske ambassaden i Belgia, Norges delegasjon til NATO, etterkommere av jagerflypilotene og borgermesteren i Grimbergen var blant de som var representert på minnesermonien i Grimbergen.

Vi praktikantene fikk bli med Belgia-ambassadør Ingrid Schulerud til Grimbergen utenfor Brussel, hvor de i fjor avduket et minnesmerke til ære for en de norske flygerne som falt i kamp under annen verdenskrig, med en norsk Spitfire luftving. I Grimbergen ble vi også hilst hjertelig på av Norges ambassadør til NATO, Knut Hauge, som også deltok med sin delegasjon, i tillegg til vårt følge fra den norske ambassaden i Belgia. Det var stort da de spilte av nasjonalsangene til Norge og Belgia, for å minnes jagerflypilotene som døde for over 70 år siden. Etterpå fikk vi hilse på etterkommerne fra både Norge og Belgia som hadde tatt turen til Grimbergen for å minnes de falne.

Det var det! Jeg tror og håper vi har mer spennende i vente, men enn så lenge har dette vært høydepunktene så langt.