En hyllest til Erasmus

Hva er Erasmus+? Enkelt og greit EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. De fleste forbinder det nok med EUs utvekslingsprogram som gir unge europeere muligheten til å studere i et annet EU-land en begrenset periode, som også Norge som ikke-medlem er en del av. Utdanningsinstitusjonene samarbeider tett på tvers av landegrensene for å gjøre det mulig for studentene å dra på utveksling og få støtte til det gjennom Erasmus-stipend, noe som kommer til stor nytte da levekostnadnee er store i andre EU-land.

I 2017 feirer vi 30 år med dette fantastiske utdanningssamarbeidet. I neste uke feires det med stor fest i Brussel.

Som en stolt europeer vil jeg gjerne fortelle hva akkurat det har betydd for meg, for i løpet av min periode i Brussel har jeg virkelig fått kjenne på hva det har betydd for meg personlig - fire år etter at jeg selv fikk dra glede av ordningen.

Sammen med mine Winchester-venninner, tyske Kathinka og franske Muriel, hadde vi en av våre ytterst sjeldne tørre London-turer da vi besøkte Notting Hill og handlet på Portobello Road-markedet høsten 2013 - tett etterfulgt av å se Rupert Grint på en West End-scene.

Siste bloggepoke i livet mitt var da jeg tilbrakte et semester som utvekslingsstudent i England høsten 2013. I tillegg til en haug av opplevelser og minner ga oppholde meg det viktigste av alt som jeg drar god nytte av i dag: venner for livet. Det er menneskene jeg sitter igjen med som det mest verdifulle fra tiden min i England. Helt alene i ny by og i fremmed land ble dette den familien jeg valgte i tre måneder. Vel fikk jeg stort faglig utbytte av fagene jeg tok, men vel så mye av å snakke med menneskene jeg møtte som hadde litt andre perspektiver. Vi trenger å forstå hverandre ved å prate med hverandre.

På en av de ukentlige Flirt-festene på Winchester Student Union, var International Student Society som regel alltid representert!

Og alt vi har opplevd sammen: heftige pubkvelder i Winchester High Street - etterfulgt av cheezy chips og Domino-pizza som nattmat. Våte London-turer i pøsende regn. Dans med den kjekke, brasilianske yoga-instruktøren i Winchester. Rupert Grint-spionasje etter å ha sett han på scenen i West End. Shop-to-you-drop-lørdager på Primark. Yorkshire-pudding på julemarkedet britene skryter så hemningsløst av, men som ikke imponerte franskdamen og nordkvinnen. Besøk til nydelige Brighton. Besøk til Jane Austens siste hjem i Hampshire. Blitt kastet ut av pub TO ganger, én gang fordi jeg sovnet stående på dansegulvet, andre gangen fordi vi slo til den irriterende amerikaneren som la an på oss.

Denne herlige jentegjengen (+ to til) var vi i Winchester i 2013, godt representert fra Norge, Danmark, Tyskland og Frankrike.

Og slik kan det fortsette ... i tre måneder opplevde vi så mye. Og deretter flyttet vi alle hjem til våre respektive hjemland. Livet fortsetter med nye vennskap, forhold, jobber, internship og studier. Enkelte har rukket å gifte seg å få barn. Opp- og nedturer. Facebook- og Skype-kontakten ble gradvis mindre. Det er ikke alltid så lett å holde på vennskapene når man bor i to ulike land.

Desto gledelig er det å se at fire år senere fortsetter der vi slapp - vi oppdaterer hverandre på alt det vi ikke kunne forklare i detalj over Facebook. På under en måned har jeg møtt tre av de jeg var på utveksling med, som bor nærmere meg nå som jeg bor midt i Europa. Eva bor i Praha, Kathinka bor i Dortmund og Muriel bor i Paris. Det har vært helt fantastisk å møte disse gode vennene etter så lang tid, catche opp og mimre sammen om alt det flotte vi opplevde i Winchester - og hvordan vi har det i dag.

En av de herligste utfluktene vi gjorde i England var definitivt dagsturen til Isle of Purbeck utenfor Bournemouth i Dorset.

Det gleder meg at Europakommisjonens president, Jean-Claude Juncker, vil styrke Erasmus-ordningen i neste års EU-budsjett, og flere ganger har tatt til orde for at dette blir en av de viktigste samarbeidsområdene i årene som kommer ved å satse på de unge.

For er det noe vi trenger mer av i årene som kommer er det mer - ikke mindre - utveksling. Mer utdannelse til de unge, så de kan styrkes for arbeidslivet. Og muligheter. EU som prosjekt får så mye motstand hjemme, men Erasmus-ordningen er noe de fleste omfavner. Kanskje EUs med suksessfulle prosjekt?

Kollektivet mitt i Burma Road i Winchester + naboene avsluttet England-oppholdet mitt med denne herlige julemiddagen, dagen før vårt tårevåte farvel...

Det er herlig å vite at vi Erasmus-studenter flere år senere kan møtes igjen. I Oslo. I Paris. I Winchester. I Praha. I Düsseldorf. Og sist nå - i Brussel. Og sånn tror og håper jeg det vil fortsette i det uendelige. Like gjerne om 20 år når vi kanskje har familie og en etablert karriere. For vi er Erasmus-generasjonen som virkelig har dratt glede av en ordning som er enormt viktig for det europeiske samarbeidet. Slik må det fortsette!

Fantastisk å møte min tidligere roomie og gode venninne, Muriel, i hennes hjemby Paris. Bare et par timer med toget unna Brussel, nølte jeg ikke lenge med å komme på besøk. Vi rakk både Notre-Dame og Pompidou-museet!

For en måneds tid siden tok Kathinka toget direkte fra Dortmund for å besøke meg i Brussel. For en helg vi hadde med hele tre museum og tidenes brunsj!

Forrige helg kom Eva fra Praha til Brussel, hvor vi rakk både Chocolate Village og House of Europan History. Foto foran Grand Place er selvfølgelig obligatorisk!