Bruxelles, je t'aime

Her kommer et skikkelig emosjonelt innlegg som kanskje gjør at dere lite ivrige blogglesere der ute må finne frem spyposen. Jeg har bodd i denne byen i under tre uker, men det føles mye lengre og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg virkelig elsker å bo i denne byen! Dagene går stort sett i jobb, etterfulgt av enten after drinks/øl - eller arrangement - eller - gruppetrening i Parc Cinquantenaire - eller på mitt lokale treningsstudio Basic Fit. Den siste uken som har gått har det skjedd så utrolig mye at jeg har vært helt utslitt på kveldstid, og ikke har orket å skrive noe særlig. Derfor blir dette et noe rotete blogginnlegg uten en klar vinkling for å oppsummere alt det spennende jeg har vært med på siste uken.

Etter tre uker i Brussel legger jeg ikke merke til at jeg spaserer forbi den kjente Berlaymont-bygningen (som huser store deler av EU-kommisjonen) daglig på vei til jobb.

Back to the klisjé: Brussel har alt jeg noensinne har drømt om: god mat og herlige fristelser, et stort internasjonalt miljø av folk fra mange forskjellige land, i og utenfor Europa - og ofte med samme interesser for utenrikspolitikk og filosofiske spørsmål som mine medstudenter på Blindern i det daglige. Men her får jeg også det lokale perspektivet fra de internasjonale jeg ellers ikke ville fått med å lese en enkelt pensumartikkel, når du har så mange folk fra hele Europa i nær avstand. Man får så mye gratis lærdom av å bare snakke med folk, hva som er de viktigste politiske sakene i deres land og hvorvidt de stoler på myndighetene sine der. Det er helt nødvendig å ha denne kunnskapen i bakhodet når man skal prøve å forstå deres syn på en sak. Ikke minst er det veldig inspirerende å lytte til mine dyktige kollegaer i UD.

En helt normal (diplomat)lunsj i Brussel: sandwich eller salat, med en eller annen fancy ost + champagne/vin (alltid!) + kaker (gjerne makroner). Croissants og pain au chocolat til frokost.

I tillegg til å være i en by omringet av folk med samme interesser er det også en by som mange statsledere besøker fordi det også er en viktig by der mange viktige politiske avgjørelser fattes. Det arrangeres mange eventer der viktige politiske saker diskuteres, og var jeg for eksempel på et arrangement om den tyske valgkampen i regi av en tysk delegasjon. Eller da jeg fikk delta på et seminar på vegne av delegasjonen om de største truslene mot verdens demokrati. Eller mandag forrige uke, da det var valgvake på Brussel-huset, og det var mange politiske interesserte nordmenn i Brussel som hadde møtt opp for å få med seg denne begivenheten. Morsomt var det da vi arrangerte en intern valgavstemning på huset, et veldig lite representativt utvalg, men representativt i den forstand av den norske kolonien politiske interesserte i Brussel. Og ikke overraskende kom Høyre på 1.plass, Venstre på 2.plass og Ap på 3.plass. Senterpartiet og Rødt fikk ingen stemmer, mens Kystpartiet og Pensjonistpartiet fikk to stemmer hver.... Og Feministisk Initiativ fikk én, mens Miljøpartiet De Grønne fikk 2 eller 3 stemmer. Weird.

Valgvake hos Paal Frisvold på Brussel-huset på valgdagen 11.september. Aftenpostens Europa-korrespondent ledet debatten med representanter fra Ap, H og V i Brussel.

Høyre vant valget og fortsetter antakelig å styre Utenriksdepartementet. Men Børge Brende går av i oktober, så vi får ny «sjef» på toppen i departementet. Brende skal til World Economic Forum, så da blir det statsrådsskifte hos Utenriksministeren - som forøvrig også er den neste øverste rangerte statsrådsposten etter statsministeren i Norge. Men det blir nok ikke særlig forandringer i europapolitikken for Norges del, da UD stort sett har vært styrt av Høyre og Ap siden krigen, som føler en nokså lik utenrikspolitisk linje. Og dessuten: det skal mye til å endre en splitter ny politisk kurs for landet. Til det har vi nemlig et meget godt embetsverk som holder hjulene i gang.

Away day med jobben sist fredag til det gamle klosteret Villers Abbey. Ser dere ambassadøren i bakgrunnen?

Å være praktikant i UD har gitt meg en helt ny forståelse av hvordan diplomatiet fungerer og hvor mange viktige politiske saker som jobbes med i det daglige som sjeldent når frem i mediebildet i Norge (uten at jeg kan nevne noe konkret av taushetsgrunner....) Men er det én ting jeg kan si generelt så er det at gapet mellom det som skjer i Brussel og hjemme i valgkampen i Norge er nokså annerledes. Vi lever jo litt i en egen boble oppi nord og har et selvbilde av oss selv om at vi vet best hvordan landet vårt styres. Det jeg frykter er at den store EU-motstanden vår og alle kåringene der vi topper statistikken om å være det beste landet å bo i, gjør at vi ikke tror vi har noe å lære av våre europeiske kollegaer lengre sør, som vi også deler mange av felles verdiene med. Vi kan lære av hverandre og vi har nok fra skandinavisk side vist at vi er foregangsland på felt som gjelder likestillingsarbeid og «den norske modellen» med trepartssamarbeidet. Jeg håper flere kan innse at selv om det er mange politiske avgjørelser som best fattes lokalt fra Lindesnes til Nordkapp, er det politiske saker som innvandring og klima som er så komplekse at internasjonalt samarbeid her er helt essensielt for å finne gode løsninger.

Ikke tro at dette er et innlegg for eller i mot norsk EU-medlemskap. Jeg skulle ønske debatten kunne handle mer om innretningen på forholdet vårt til EU og hva vi kan gi dem av den skandinaviske modellen, fordi det er utrolig mange viktige områder vi samarbeider godt på med EU på som gjerne skulle sett dagens lys. EU-debatten har en tendens til bare å handle om de negative sidene, som jo ofte gir flere klikk i mediasammenheng, og det er synd. Vel, det er jo faktisk det noe av jobben som praktikant ved Norges delegasjon til EU handler om.

Tre blide praktikanter nyter sin første belgiske vaffel under Brussels bilfrie søndag, like ved Palace de justice. Etterpå ble det en pause med øl og fries, og dagen ble avsluttet med Moulfrites til middag. Klassisk belgisk.

Over til noe annet enn politikk: det er ingen tvil at det å bo i Belgia er noe ganske annet enn i Norge. Det skal sies at belgiere og folk lengre sør i Europa er på å nyte livet, mat og vin/øl går hånd i hånd til lunsj og middag, og det er så mange fristelser på hvert gatehjørnet av bakverk, sjokolade, fries og oster at jeg virkelig må gå mange mentale runder med meg selv for å stå over. Løsningen har blitt å spise i veldig små mengder og tenke at man alltids kan nyte dette når man bor i Belgia. Skal sies at det har blitt en del lunsjer denne uken der vi ikke bare får smørbrød, men croissanter, vin og makroner i tillegg. DET er vanskelig å la være å smake på når blodsukkeret synker mot midten av dagen.

Susanne Sundfør sang for fulle hus på Le Botanique forrige helg, med sanger fra sitt nye album «Music for people in the trouble». Den norske «kolonien» var selvfølgelig på plass som publikum.

Ellers har jeg ikke bare brukt tiden min i Brussel på politikk, men også utforske mine kulturelle interesser. Som et besøk til modern art-museet MIMA i Molenbeek til Susanne Sundfør-konsert på Le Botanique. Eller en kveld ut med mine roomates i kollektivet, de har nemlig flere vinbarer i Ixelles som absolutt er verdt å sjekke ut! Og når et glass vin bare koster 3 euro, kan man kose seg på en helt annen måte enn hjemme i Norge... Ja, for ifølge folk jeg har snakket med er det ikke alkoholkonsumet som legger begrensninger. Belgiere generelt er glad i et glass vin eller en øl til maten, uansett alkoholprosent +/- 10 %, men er samtidig flinke til å holde en balanse og ikke bli stupfulle (slik nordmenn kan ha en tendens til å bli med billig alkohol i umiddelbar nærhet på ferie).

Det skal sies at man ikke bør drikke hver dag, men igjen: alt handler om balanse. Det er stor forskjell på å drikke et par glass god rødvin en tirsdag kveld og gå fornøyd hjem, enn å ta helt av å drikke en flaske hver dag.

Ellers går jo mesteparten av av dagene mine til jobben som praktikant ved delegasjonen. Dagene er utrolig varierte og jeg føler jeg lærer noe hele tiden. Skriver artikler saker til nettsiden, tar bilder til sosiale medier, hjelper til på arrangementer og skriver sammendrag hjem til UD. I morgen skal jeg være med å ta i mot finansminister Siv Jensen som kommer til Brussel i møter. Og fredag skal jeg følge ambassadøren til møte i EØS-komiteen. Jeg blir stadig kastet ut i nye utfordringer, men det trives jeg godt med. Skal forøvrig skrive litt nærmere om en typisk jobbhverdag for meg her i Brussel, selv om ingen dager er like.

Den mindre sjarmerende delen av hverdagen: vaske klærne på felles vaskeri. Fikk lest ut «Nei og atter nei» da....

Ellers kan jeg fortelle at fransken går så som så, jeg har ikke meldt meg opp til franskkurs foreløpig da de første ukene ble nokså hektiske og det ble helt umulig å planlegge langt frem i tid. Nøyer meg med franskbøkene fra Blindern foreløpig, men skal innrømme at jeg gjerne skulle ønske jeg hadde hatt mer energi til overs å praktisere det. Kaféspråket holder foreløpig. Forøvrig savner jeg også norsk vann veldig, i Ixelles har de veldig mye kalk i vannet, som gjør at ikke bare drikkevannet går ut, men også fett hår som følge av dusj. Ellers kan jeg ikke huske en dag jeg ikke spiste sjokolade og jeg sliter med å tilpasse meg belgisk arbeidstid (hvor man vanligvis begynner kl 9/10, men jeg er på kontoret fra litt over 8...). Og sånn går no dagan i Brussel. Til helgen reiser jeg på dagstur til UNESCO-byen Brugge. Det blir stas. Og sikkert nok et innlegg om turen!

Á bientôt !