Bonjour Bruxelles !

Jeg er her! De siste dagene har vært litt av og på - på, fordi jeg har begynt å bli kjent med en utrolig vakker by som er fantastisk fordi den ikke kryr så massivt av turister og har de koseligste townhousene jeg har sett. Av, fordi jeg den siste uken har slitt med utmattelse og en forkjølelse som nesten har påført meg stemmetap, så når jeg snakker høres jeg ut som et hest esel. Det er ikke det beste utgangspunktet når man skal snakket et annet språk. Derfor har formen vært svært varierende, men jeg har kommet meg litt ut og fått sett det jeg vil når jeg har hatt kapasitet. Det er mange inntrykk jeg sitter igjen med etter de første dagene, derfor tenkte jeg først å fortelle om ankomsten.

Foran la Grand Place, midt i turistmekka.

Tirsdag, klokken kvart på sju om morgen, var jeg på plass på Gardermoen. Tre kofferter, hvorav en håndbagasje. Den ene var 26 kg da jeg skulle sende den avgårde ved innsjekk, og måtte pakkes om. Jeg hadde nærmest revet meg i håret av irritasjon kvelden før da jeg innså alt det jeg måtte legge igjen hjemme da bagasjevekten viste at koffertene begge var godt over maksvekten på 23 kg. Ja, ja, det anbefales sterkt å veie hjemme før et slikt flyttelass! Men uansett. Flyturen til Brussel gikk som en drøm og det var herlig å lette fra regnfylte Oslo og fly inn til solfylte Brussel. Gradestokken viste 32 grader da jeg kom. 32 GRADER! Så varmt er det ikke en gang på den varmeste sommerdagen i Oslo.

Mitt første inntrykk av Belgia er at det er flatt, grønt og masse vindmøller! Jeg har egentlig aldri vært ordentlig i Belgia, men reist gjennom hele fire ganger. Én gang med tog og tre ganger mellomlandet på Brussels flyplass, Zavantem. Sist gang var da vi mellomlandet til og fra Boston for akkurat 16 år siden. Vi fløy fra Boston bare tre uker før to av flyene fløy fra samme flyplass og krasjet inn i World Trade Center 11.september 2001.

Og nå landet jeg på Zavantem flyplass, under halvannet år etter at terrorangrepet fant sted her i inngangshallen, der to selvmordsbombere utkledd som passasjerer tok livet av 13 mennesker den 22.mars 2016, for så å sprenge en bombe på t-banestasjonen Maalbeek inni byen, hvor 21 mennesker ble drept. Det merkes, for å si det sånn. Ikke på skadene som ble gjort, det skjedde ikke i ankomsthallen hvor jeg befant meg nå, men det tok ikke lang tid før jeg kom hit og fikk øye på diskré militærfolk i grønt ved siden av livlige passasjerer. Med hvert sitt gevær gående rundt. Føles absurd. Skaper det mer trygghet? Det føles ikke sånn umiddelbart. Det gir heller en følelse av at blant oss er det en forkledd terrorist som er ute etter å ta oss alle. Er det slik samfunnet vårt blir når vi går rundt og mistenker hverandre for å ikke ha rent mel i posen? Å vente her i tre timer, på stedet hvor de i fjor skjedde eksplosjoner og så ut som en krigssone, som de viste store bilder av på Dagsrevyen føltes litt rart. Men livet må gå videre.

Flyttelasset mitt for fem måneder, utenfor inngangsdøren til huset i Brussel. Da jeg pakket ut av kofferten min oppdaget jeg at jeg har tatt med meg veldig mye fine arbeidsantrekk og penkjoler til mottagelser, men veldig lite hverdagsklær...

Etter å ha ventet på flyplassen (fordi alle jeg skal bo med var på jobb), tok jeg en taxi til byen og til gaten Rue du Serpentin, som ligger i Ixelles ved Place Flagey - sørvest i Brussel. Her møtte jeg huseieren Susanne, som overrakte meg nøkkel og viste meg rundt. Jeg bor altså på et kollektiv på 8 stk i bydelen Ixelles - eller Elsene, som det heter på flamsk. Ja, for de som ikke visste det er altså Belgia et tospråklig land, med den flamsk(nederlandsk)-talende regionen Flandern i nord og den fransktalende regionen Vallonia i sør. Brussel er en egen region hvor begge språk snakkes, dermed står de to språkene på alle skilt. Én ting er at beskrivelser på skilt står på begge språk, men at alle stedsnavnene også har to ulike egennavn?! Jeg bor altså i bydelen Ixelles (fransk) /Elsene (flamsk). Det er nokså forvirrende når man ser på kart over Brussel, også på t-banenavnene som Maalbeek eller Maelbeek, Grand Place eller Grote Markt. Etter mange sommerferier i Tromsø som barn er jeg vant med å se de samiske navnene parallellt med de norske, men som en nykommer i byen kan det være en smule forvirrende med to ulike språkgrupper.

Her bor jeg - i huset i midten. Rommet mitt ligger øverst på toppen og kan ikke sees. Det var litt av en styrkeøkt å dra begge mine 2 x 23 kg-kofferter opp trappene her... Stølheten sitter i kroppen etter to dager.

I Ixelles har jeg altså fått leie loftet, som ligger i et typisk og noe slitt belgisk townhouse. Jeg bor på toppen i 4.etg - uten heis, eller åtte halvetasjer. Ikke så uvant for meg som bodde i 7.etg i ettromsleiligheten på St.Hanshaugen i to år, men uten heis merkes det i kroppen å gå opp og ned hver dag. Kjøkkenet ligger i 1.etg og to bad i henholdsvis 2. og 3.etg. La oss kjøre en liten bildeserie:

Kjøkkenet vårt har helt greid standard, med felles kjøkkenutstyr og ett skap til hver beboer. Vi betaler en avgift på cirka 20 euro i måneden hver for en vaskehjelp som kommer hit hver fredag og vasker fellesarealene. En fordel når vi er så mange som åtte beboere her.

En liten stue ved siden av kjøkkenet. TV-en har flamske og franske kanaler, hvor de fleste engelskspråklige tv-serier og filmer er dubbet. Men heldigvis har de BBC også!

Rommet mitt, eller loftet mitt, ligger altså på toppen og det er utrolig smale trappeoppganger her! Minner meg litt om huset som rollefiguren til Hugh Grant bor i i filmen «Notting Hill».

Og her er rommet mitt! Det er på om lag 15 kvadratmeter, dobbeltseng og sofa, skrivebord, hylle og skap. Alle bildene av venner og familie er hengt opp på veggen bak.

Og nevnte jeg utsikten? Noen fordeler må man ha med å bo på toppen og gå i alle trappene! Her kan jeg nyte morgenkaffen mens jeg betrakter de vakre husene i Ixelles.

Så langt er jeg storfornøyd med å bo her! På grunn av sykdom har jeg måttet bli sengeliggende og ikke fått møtt så mange av flatmatene mine, men har hilst på tre av dem på kjøkkenet og i gangen, og resten gjennom felles Facebook-chat (jepp, sånn det funker i dag!). De kommer fra Italia, Frankrike, Polen, Bulgaria og Finland. Blir nok god tid til å bli kjent med dem i månedene som kommer.

De to siste dagene har gått med til å utforske Brussel sentrum med en guide, og i dag har jeg vært i Europakvartalet. Jeg begynner ikke å jobbe på ambassaden før tirsdag i neste uke, så disse dagene skal jeg kose meg og bli ordentlig kjent med den nye hjembyen min.

I dag fikk jeg også ordnet meg månedskort på kollektivtransport her (hvor jeg måtte ta eget ID-foto og det hele, ikke så enkelt som Ruter-appen...). Selv om jeg nok kommer til å bruke beina mye til å ta meg rundt her i byen, gir det en fleksibilitet i hverdagen. Ifølge flatmaten min kan det være en fordel de dagene det regner i Brussel (noe det er en del av!), men eller vil jeg nok gå til jobben i Norway House, som ligger i Europakvartalet ved Schuman. Jeg vet jo heller ikke hvor travel praktikantjobben ved EU-delegasjonen kommer til å bli, derfor er jeg glad jeg har tatt meg tid til å orientere meg i byen denne uken.

Vakre Ixelles <3 Visste du at skuespillerinnen Audrey Hepburn ble født her i 1929?

Og jeg er utrolig glad for at jeg fant et sted å bo i Ixelles! Bydelen (eller kommunen, som det heter her i Belgia) er utrolig sjarmerende med sine eldre townhouse, mange koselige hjørnekafeer (som ikke er Starbucks og Espresso House!), grønnsaksbutikker og bakerier. Det føles som en blanding av Frogner (husene) og Grünerløkka (utelivet), så her tror jeg at jeg vil trives. Må innrømme at det er godt å komme tilbake hit etter å ha vært på Grand Place, med alle suvenirbutikkene og dyre, turistifiserte restaurantene. I Ixelles finner man lokalbefolkningen og masse liv i gatene fra vanlige belgiere eller andre internasjonale bosatt i Brussel, for dem er det mange av.

Her har jeg funnet den nye stamkafeen min - Café Belgia - som ligger ved Place Flagey. Perfekt sted for å studere eller lese mens man nyter en herlig kaffe, som belgierne er så gode på.

Noe av det første jeg gjorde etter at jeg kom var å melde meg opp til et åtte ukers franskkurs på en språkskole i Europakvartalet.

Språklig sett har det gått greit, men mitt inntrykk er at belgiernes engelskkunnskaper er i noe varierende grad, selv i en internasjonal by som Brussel. Noe jeg fikk merke da jeg skulle kjøpe meg månedskort eller spørre en dame på gaten om veien, for å nevne noe. Riktignok har jeg hatt Fransk II på vgs og 10 studiepoeng i et fag jeg tok på Blindern for et par år siden, men grammatikk og ord glemmes raskt og muntlig er jeg ikke komfortabel med å prate fransk. Siden jeg skal bo her såpass lenge vil jeg lære meg litt av språket når jeg faktisk har muligheten til å bo i et fransktalende land. Ettersom det nok vil gå mest i norsk på jobben og engelsk med de jeg bor med, ser jeg at jeg trenger enda et språkkurs der vi legger vekt på å snakke språket. Jeg greier å bestille kaffe og mat på kafé og restaurant uten problem, men det er så langt språket strekker. Tror det også er tilfelle med alle utlendingene som bor i Brussel og jobber for noe som har med EU å gjøre, så for å kunne lære mer om Belgia vil jeg gjøre mitt beste for å forbedre den muntlige fransken min.

Det var hva jeg hadde å melde fra Brussel denne gang! Jeg kommer nok ikke til å blogge så fryktelig ofte og i så lang form som det her, men det er fryktelig mange inntrykk man sitter igjen med i starten og som jeg får lyst til å dele. I helgen skal jeg skrive et innlegg fra den guidede turen jeg var på.

Au revoir !

#Brussel #Ixelles #Kollektiv